Hovudside
Velkomen til Nynorsk Wikipedia – eit fritt oppslagsverk som alle kan redigera. |
I dag er det 19. mai 2024 (oppdater) |
Skogfinnar er ei etnisk gruppe som stammar frå finnar frå Savolax og Tavastland som slo seg ned i skogområda i Sverige og Noreg på begge sider av den svensk-norske grensa, hovudsakleg på 1500– og 1600-talet. Skogfinnar er ein av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg. Det finst kring 1,7 millionar svenskar og drygt ein halv million nordmenn med skogfinsk avstamming.
Skogfinnane lærte seg svensk eller norsk og vart tospråklege, men heldt lenge på den kulturelle særarten sin og det finske språket. Blandingsekteskap vart vanlege tidleg. Ved slutten av 1700-talet hadde skogfinnane i stor grad vorte assimilerte inn i den svenske eller norske kulturen, ein prosess som var nærast fullstendig fullført ved byrjinga av 1900-talet. Les meir …
Commons Felles medialager |
Wikinytt Frie nyhende |
Wiktionary Ordbok og synonymordbok | |||
Wikifrasar Frie sitat |
Wikibøker Frie bøker |
Wikikjelda Frie kjeldetekstar | |||
Wikispecies Artskart |
Wikiversity Frie læremiddel |
Meta-Wiki Wikimedia | |||
Wikidata Fri kunnskapsbase |
Wikivoyage Fri reisehandbok |
- ... vårlauk er ei nemning for matlauk hausta tidleg, før laukdanninga er blitt markert?
- ... Noregs Fotballforbund mottok 158 000 skriftlege søknadar frå folk som ville ha billett til cupfinalen i 1945?
- ... mange byar i Frankrike har gater som er kalla opp etter brua i Lodi i Italia, der Napoleon vann det første slaget sitt, t.d. Rue du Pont de Lodi i Paris?
- ... to forskjellige versjonar av «You've Lost That Lovin' Feelin'», originalen til The Righteous Brothers og ein versjon av Cilla Black, låg inne samstundes på Topp 5 på den britiske singellista i 1965?
- ... den fyrste kvinnelege statsministeren i Finland, Anneli Jäätteenmäki, måtte gå av etter berre to månader?
Grunnprinsipp Spørsmål og svar Hjelp Skriva Endra Arbeidskontoret Samfunnshuset Kontakt
Vestgermanske språk: Afrikaans · Alemannisch · Deutsch (tysk) · English · Frysk (frisisk) · Nederlands · Plattdüütsch (plattysk) · Scots (skotsk) · ייִדיש (jiddisch)
Keltiske språk: Gaeilge (irsk-gælisk) · Gàidhlig (skotsk-gælisk) · Cymraeg (walisisk) · Kernewek (kornisk) · Brezhoneg (bretonsk)
Baltiske og slaviske språk: беларуская (kviterussisk) · kaszëbsczi (kasjubisk) · latviešu (latvisk) · lietuvių (litauisk) · polski (polsk) · русский (russisk)
Finsk-ugriske språk: anarâškielâ (enaresamisk) · davvisámegiella (nordsamisk) · eesti (estisk) · suomi (finsk)
Inuittiske språk: kalaallisut (grønlandsk)